Mens stadig flere ser på bitcoin som et investeringsobjekt, åpner «menigheten» for et nytt verdensbilde uten banker og stater. Vi har spurt en bitcoin-entusiast, en økonom og en forsker om hva som skjer hvis bitcoin erstatter verdens valutaer.

Utbredelsen av kryptovaluta har økt kraftig de siste årene til en total markedsverdi på over 20.000 milliarder kroner.

I Norge anslås det at rundt 300.000 eier kryptovaluta. Til sammenligning er det omtrent 531.000 som eier enkeltaksjer, ifølge Finanstilsynet.

Svenske Knut Svanholm har skrevet flere bøker om bitcoin og forelest på internasjonale konferanser.

Han tror bitcoin kan fjerne inflasjon, skatt og innblanding fra sentralbanker, finansnæring, og stat, samt erstatte nasjonale valutaer som kronen.

– Vi springer mot den ubønnhørlige døden for nasjonale valutaer i ulike hastigheter, og man kan ikke stoppe etter hvert som ideen om bitcoin vokser, sier han til E24.

– Det kan ta ti eller tusen år. Alle har muligheten til å hoppe av mainstream-toget og bruke en valuta som ingen kan røre, men de fleste kommer ikke til å gjøre det på en stund. Folk er vanedyr.

Fredelig global revolusjon

Svanholm håper at skiftet til bitcoin vil bli en slags ikkevoldelige global revolusjon.

– Krasjet kommer uansett om bitcoin finnes eller ikke. Systemet er ikke holdbart, for det bygger på at BNP alltid skal vokse. Det avhenger av at vi alltid må konsumere mer, og på den måten kan vi aldri løse klimakrisen, sier han.

Svanholm ser for seg uendelige økning i kjøpekraften med bitcoin, noe som vil gi incentiv til å spare pengene i stedet for å bruke dem på «dumheter».

– Det høres ut som en ekstrem tro på markedet og «hver mann for seg selv», skatten finansierer jo fellesgoder?

– Det finnes mange andre måter å samarbeide på frivillig, det er bare at vi er så uvante med å tenke på den måten, sier han.

Svanholm referer, som mange andre bitcointilhengere, til teorier fra Den østerrikske skolen. De hviler blant annet på subjektive verdier, frihet fra statlig innblanding og en tro på at kunstig lave renter og pengetrykking skaper økonomiske kriser.

Han tror ikke at bitcoin kan fikse alt, men at markedet enklere vil kunne løse utfordringer som i dag bunner i skjevfordeling til fordel for de største. Bitcoin er ifølge Svanholm en grasrotbevegelse, som krever at man tillater seg selv å tenke i nye baner.

– Jeg har holdt på med bitcoin en stund, så jeg har god grunn til å være utopisk og evangelisk. Men uansett om jeg har rett eller feil, så er ikke jeg den eneste som har innsett hvor bra det er.

– Inflasjon er tyveri

Sentralbankene i USA og EU har i lang tid holdt rentene på unormalt lave nivåer, i tillegg til støttekjøp av verdipapirer, populært kalt pengetrykking.

Økende pengemengde tilsier at pengene etter hvert blir mindre verdt og presser opp inflasjonen. Mens kroner og dollar i teorien kan økes uendelig, er det satt et tak for bitcoin på 21 millioner.

I kjølvannet av pandemien er inflasjonen i mange land økt mer enn sentralbankenes mål på rundt to prosent, men dette har vært tolket som midlertidig.

– Inflasjon er tyveri av både tid og penger, sier Svanholm, og legger til at det sentralbankene gjør med inflasjon, er å skape et større problem for generasjonene som kommer, slik at folk til slutt mister tilliten til pengene.

– Alt eller ingenting

Svanholm ser for seg at bitcoin kan eksistere som et investeringsobjekt en stund til, men at det man virkelig spekulerer i er at det tar over alt.

– Enten kommer bitcoin til å ta over verden, eller så kommer verdien til å gå i null. Bitcoin kommer enten til å bli verdt alt eller ingenting.

Han sammenligner dette med den digitale utviklingen som har utradert en rekke fysiske produkter de siste årene.

Han viser også til at om man har ti bitcoin, så må verdien bare stige ti prosent i året for at man skal kunne leve for rundt tusen kroner dagen resten av livet. Det siste året har prisen steget med rundt 170 prosent og de siste to årene er oppgangen på over 500 prosent.

– Ekstremt uheldig for sentralbanken

Mens de fleste tradisjonelle meglerhusene er forsiktige med å mene noe om kryptovaluta, overrasket Handelsbankenes daværende sjeføkonom Kari Due-Andresen med kryptovaluta-kjøp tidligere i år.

Nå har hun gått over til Akershus Eiendom og er styremedlem i kryptobørsen NBX.

Hun tror ikke at bitcoin vil kunne ta over som nasjonalt dominerende betalingsmiddel, selv om en del løsninger kan bli utkonkurrert.

– Hvis bitcoin fullstendig tar over for norske kroner, mister man muligheten til å drive pengepolitikk og gir dermed opp førstelinjeforsvaret i stabiliseringspolitikken. Ingen sentralbank vil sitte og se på det, sier Due-Andresen til E24.

Norges Bank har i likhet med Finanstilsynet og internasjonale myndigheter advart om stor risiko i kryptovaluta, også for det finansielle systemet både globalt og i Norge på sikt.

Samtidig har utviklingen på feltet, kombinert med at den kraftig minkende bruken av kontanter, ført til at Norges Bank vurderer å lage en egen digital valuta.

– Hvis du går ut fra at folk vil ha enkle og sikre betalingssystemer, så ser jeg ingen grunn til å velge bitcoin over en sentral digital, trygg garantist. Verdien på bitcoin har vært ekstremt ustabil.

Selv synes Due-Andresen det er en «utrolig spennende teknologi», men at det kreves omfattende regulering og lettere tilgjengelighet for at det skal bli ansett som mer stuerent og trygt i Norge.

– Enn så lenge har det kanskje vært for spesielt interesserte og mange har ikke satt seg inn i det, så jeg tror det er et stykke frem før det blir noen bred adopsjon av kryptovaluta her i Norge uansett.

Situasjonen er en annen i land med lite fungerende finanssystemer og svake institusjoner, som for eksempel El Salvador, der bitcoin nå er innført som nasjonalt betalingsmiddel.

– Det at man kan kutte tredjepart, senke transaksjonskostnader og øke effektiviteten, med sømløs overføring av penger mellom land, viser at teknologien har en god del positive sider ved seg.

– Hvorfor er sentralbanken så redd for kryptovaluta?

– Det er et betalingsmiddel som sentralbanken ikke har kontroll over, og tilbudet av for eksempel bitcoin kan ikke tilpasses svingningene i norsk økonomi. Så for sentralbanken ville det vært ekstremt uheldig om en kryptovaluta skulle utkonkurrere norske kroner.

Kjøper ikke deflasjonsargumentet

Argumentet om at fallende priser (deflasjon) skulle være positivt, kjøper hun ikke.

Frykten for deflasjon bunner i at investeringer kan utebli med forventninger om at ting blir billigere lenger frem. Det kan gi lavere aktivitet og høyere arbeidsledighet.

Null inflasjon ville være det beste, men fordi man ikke klarer å finstyre for å unngå deflasjon, er det best med lav og stabil prisvekst, forklarer hun.

Due-Andresen påpeker også at kronekursen er en viktig buffer for økonomien.

– I usikre tider så har vi sett at når kronen svekker seg, gir det et konkurransefortrinn, og den mekanismen blir borte hvis man går helt over til for eksempel bitcoin.

Både under finanskrisen og coronapandemien svekket kronen seg markant, og var til stor hjelp for norsk eksport.

Har tro på oppgang

– Hvordan ser du på utviklingen for bitcoin fremover?

– Jeg har tro på verdiutvikling fremover og at bitcoin vil trende oppover, selv om det er ekstremt volatilt og mange av argumentene er mer for «bitcoinmenigheten». Men det er nødvendig med regulering for å gjøre det enklere og sikrere å bruke bitcoin og annen kryptovaluta, sier hun.

– Jeg sitter på min bitcoin og Ethereum, som jeg kjøpte mest for å følge med på hva som skjer, men jeg synes det er kjempespennende.

Hun ser imidlertid et skrikende behov for seriøse analyser av kryptovaluta og desentralisert finans fra etablerte institusjoner, også fra Norges Bank. Det tror hun vil tvinge seg frem etter hvert som utbredelsen av kryptovaluta øker i Norge.

– Helt illusorisk

Seniorforsker Svein Ølnes ved Vestlandsforskning, underviser i blokkjedeteknologi og kryptovaluta. Heller ikke han tror bitcoin vil ta over som dominerende valuta.

– Fortsatt er det helt illusorisk som noe annet enn et investeringsobjekt i Norge, mye grunnet et bankvesen som er livredd, sier han til E24.

Ølnes synes likevel bølgen av desentraliserte finanstjenester, med blant annet lånesystemer og dugnadsfinansiering basert på kryptovaluta, er interessant, selv om det fortsatt er mye «vill vest» i kryptomarkedet.

Han trekker også frem klimatrusselen.

– I dagens situasjon er det kanskje det mest alvorlige problemet, og bitcoin med deflasjon kunne kanskje være en vei ut av krisen med et enormt gjeldsfinansiert forbrukssamfunn, sier han, men understreker at dette kun er spekulasjoner.

Ølnes etterlyser også mer forskning på feltet, som han mener er preget av et stort etterslep.